PHP, MySQL, CSS, XHTML, JavaScript
14. Aug. 2006
Blogg
Har du gode norsk kunnskaper, ikke les denne. Jeg skriver veldig dårlig.
Dette er første boken jeg leser på vei mot resultatet av mange måneders arbeid med norsk humoristisk litteratur, nærmere bestemt forfatteren Knut Nærum. Jeg var lenge i tvil om hva jeg skulle skrive om, og bruke såpass mye energi, krefter og tid på. Jeg falt til slutt på Knut Nærum. Hvorfor? For jeg hadde kun 2-3 timer igjen å bestemme meg på. Med nærmere ettertanke fant jeg ut at jeg hadde gjort et strålende valg, dette med humoristen Nærum. Jeg kan se en svak, brisen gjenspeiling av min egen humor og satire i Knut Nærums indre, bak hans ellers kjedlige utseende. For å si noe konstruktivt om valget mitt, kan jeg godt ta med at jeg liker godt humor, satire og hasjelering, og når man da må lese såpass mange bøker til et stort og omfattende prosjekt som særemnet er det viktig å kunne drive med noe en liker og noe en kan ha det koselig i rundt og le/trekke på smilebåndet.
Så kommer vi til punktet i rapporten hvor jeg skal skrive litt om boken jeg har lest. De 3 bøkene jeg foreløpig har valgt ut er i et vidt spekter, og alle fra Nærum. Denne boken er skjønnlitteratur, spenning/krim.
- En av dere kommer til å drepe meg. Lyder starten, som vi ofte kaller «in medias res». Heldigvis er ikke boken så aggressiv at et virkelig drap skjer helt på side 1 av boken. Personen med uttalelsen heter Sverre Hartkorn og er en velkjent milliardær og hatsobjekt. Denne bipersonen sier til vennene sine, Hartkornskretsen, at de skal leke mordleken (lek hvor en gjeng skal etterforske lekemordet til en av deres nære, en i gjengen er muldvarp og har begått mordet) på en øde hytte på Blåkamsfjellet. Hartkornskretsen er det den kalles – vennegjengen til Sverre Hartkorn. Den består av høyt sosialrangerte samfunnspersoner rundt Oslo området. I denne gjengen finner vi
I tillegg til gjengen skulle Konrad Stang, en piperøykende psykoanalytiker med noen sjokkerende hemmeligheter, være med på påskeferien som observatør for 3 pasienter som er i vennegjengen. Stang skulle senere vise seg å ha større tilknytning til Blåkamshytten enn hva som hadde blitt utrykk for. På hytten hadde det skjedd noe som hadde blitt til en spøkelseshistorie over årenes løp; Et mord av sjalusi hvor Ulvar Mørkli hadde brutalt drept sin egen kone, Magdalena, og hennes elsker med en macho gigantisk kniv. Historien fortsatte med at Ulvar hadde tatt sitt eget liv. Slik var i alle fall ryktene.
Så hva går selve spenningsgåten ”Døde menn går på ski” ut på? Kort oppsummert blir det slik som dette:
Gjengen møtes på togstasjonen, når de er kommet frem er det noen som kanskje prøver å dytte Sverre Hartkorn ut i togbanen. Slik får vi inntrykket at det kanskje er noen ute etter å drepe Sverre, og det ikke på lek. Litt senere har de kommet seg opp på fjellet med hjelp av en som heter Trym. Trym er en lokal mann som kjenner området som sin egen lomme. Han skal også hente de på mandag, da påsken var ferdig. Andre dag på hytten kommer Kjell Nilsen, kriminalromanforfatteren som det blir gitt uttrykk for at har skrevet denne boken etter egne erfaringer, over kroppen som manglet hodet. Hodet lå noen meter – det var Gina Ladders! Så startet det første mordet, men slettes ikke det siste. I løpet av tiden oppe på hytten kommer det frem flere forskjellige hemmeligheter til gjestene, og de fleste hadde unnskyldninger til å drepe Sverre Hartkorn. Ingen kunne stole på hverandre. Etter hvert ble en etter en plukket ned og mordet. Til slutt var det Bjørnhagen, Wang, Nilsen og Stang som levde. Stang kunne fortelle hva som hadde skjedd, siden han over lengre tid hadde analysert drømmene til de forskjellige gjestene som var pasientene hans. Men først må vi forklare hva som hadde skjedd i mellomtiden, jeg skal prøve å gjøre dette så kjapt som mulig, så alle drapene kommer i kronologiskrekkefølge:
Dette var altså mord i «Døde menn går på ski», fritt etter hukommelsen.
Når du først har begynt på boken er det nesten umulig å legge den i fra deg, derfor las jeg like greit fra perm til perm i løpet av 3 timer. Boken er relativt lettlest. Boken er ganske engasjerende og med en fin blanding av dette og god humor blir det en god bok. Knut Nærum gjør karakterene sine meget naive og ”dumtroende”. Noen ganger kan det bli vanskelig å tro at personene er godt voksne og høyt oppe i samfunnet. Det jeg likte mest av hele boken var starten og slutten. Slutten var åpenbarende og litt innviklet. Mann måtte tenke seg litt om for å holde fattingen når alle avsløringen kom. Starten var også ganske bra. Den første kommentaren gjør meg interessert fra første stund. Boken er bygd opp på vanlig måte fra start til slutt. Det er Kjell Nilsen som forteller historien, fra sitt eget ståsted. Det er få, bakpek – sett bort i fra historien om Ulvar Mørkeli og Alice Rüdner. Høydepunktet synes jeg er når de sitter inne i hytten, noen mord er begått. Alle er paranoide og kan ikke stole på hverandre. Spenningen er intens, hva vil skje neste mord? Vendepunktet er nok da det første mordet er begått. Turen går fra å bli en koselig mordlekstur til intens makabre av kjedemord. Hele turen og boken skifter handling, altså et vendepunkt. Synsvinkelen til boka gjør at hele opplevelsen mye mer naturtro og ekte. 1. persons vinkel med en fortelling fra Kjell Nilsen gjør altså boken mye bedre å lese. Kunne ikke sett for meg boken med noen annen form.
Atmosfæren i boken er veldig ”spent”. Det er en original uhyggelig stemning blant hele vennegjengen. Ingen av de liker Sverre Hartkorn, forruten Kjell Nilsen. Kjell Nilsen er bare en naiv, rumpefiksert og paranoid mann som har det med uvane å se på alles ender og vurdere de. Konstanterer ofte med at enkelte rumper ikke er hans type. Hadde han vært tiltrukken av det motsatte kjønn, var en ting sikkert. Bernard hadde ikke vært hans type. Man kan lett merke at noen i gjengen har anlegg til å drepe, men det merkes at Kjell Nilsen er ikke den typen. Han kan være den mest harmløse typen som finnes i østre del av Norge.
Jeg har ikke lest mange bøker, da jeg ikke har interesse for litteratur generelt sett. Men jeg ble meget positivt overrasket over krim som sjangeren av romaner. Jeg kan godt tenke meg å lese flere bøker i samme sjanger, og av samme forfatter. Jeg kan tenke meg å lese noen flere Knut Nærum bøker, selv om det er utenfor særemnet. Gleder meg faktisk litt til å lese de to andre bøkene av denne strålende forfatteren som mestrer humor og satire på en genial måte. Også er det verdt å få med at mange kommentarer er geniale og hadde noen samlet alle sammen til en liste hadde du hatt humorstoff for mange timer.
Mikael Brevik
Innlegget ble postet 14.08.06 17:13 og ligger under kategorien Blogg. Du kan abonnere på kommentarene ved å bruke RSS 2.0 feed. Du kan legge til kommenter, eller trackback fra din blogg/side.
*flink gullje:) mæn kass egen humor?? luring:P
Hildo skrev dette 14 September, 2006 20:30 - Sitér
Jau, sant. Jeg tenkte feil og missforstod litt. Trodde jeg hadde humor, men nå er jeg på bedre tanker. :-)
Mikael Brevik skrev dette 14 September, 2006 21:10 - Sitér
Spenningskurve?
DIlbert skrev dette 23 Oktober, 2006 19:10 - Sitér
Har ikke skrevet noen spenningskurve, nei.
Men siden det er en kriminalroman kan det tenkes seg hvordan kurven går. Det er en helt standard spenningskurve.
Mikael Brevik skrev dette 25 Oktober, 2006 19:43 - Sitér